Press "Enter" to skip to content

Bakgrunn

Hvorfor er det behov for en ny likestillingsorganisasjon som Balanse?

Fordi dagens fokus på kjønnsdiskriminering og grupper som fremstår som ekstra utsatt i kraft av sitt kjønn ikke er balansert. Det finnes i dag svært mange organisasjoner, stiftelser eller liknende som jobber med fokus på likestilling for jenter og kvinner. Tilsvarende tall for de som jobber med tilsvarende problemstillinger for gutter og menn er samtidig svært begrenset.

Samtidig fremstår frontene mellom de to leire som steile med begrenset evne  eller vilje til å erkjenne den andres utfordringer som reelle.

Balanse ønsker å være en motvekt til dette. Balanse har ingen problemer med å erkjenne at det finnes fortsatt områder der jenter og kvinner diskrimineres og at det er viktig at det jobbes systematisk med å arbeide for likhet mellom kjønnene.  Men skal det oppnås balanse i likestillingsarbeidet må det samtidig erkjennes at også gutter og menn diskrimineres og kommer som gruppe dårligere ut enn jenter og kvinner på en rekke områder.

Og så lenge de fleste likestillingsorganisasjoner som definerer seg som feministiske utelukkende jobber for kvinners stilling samtidig som mange forsøker å bagatellisere eller kansellere utfordringene mange gutter og menn møter på i dagens samfunn er det et stort behov for at flere engasjerer seg disse problemstillingene, men med fokus på gutter og menn.

Balanse vil jobbe for likeverd og likestilling mellom kjønnene og ønsker å være et sted for alle mennesker opptatt av de samme spørsmålene, uavhengig av hva man definerer seg som på andre områder. Vi vil være den moderate stemmen som jobber for å redusere polariseringen mellom kjønnene gjennom en konstruktiv og saklig tilnærming til problemstillingene rundt likestillingsutfordringene i dagens samfunn.

BALANSE MELLOM KJØNNENE BEGYNNER I HJEMMET

  • Balanse vil synliggjøre at samfunnet trenger at gutter i like stor grad som jenter vokser opp med en voksen rollemodell av samme kjønn i hjemmet.
  • Balanse vil jobbe for at fedre anerkjennes som omsorgspersoner for sine barn på lik linje med mødre.
  • Balanse vil jobbe for fokus på tiltak som fremmer en sunn utvikling og holdning mellom kjønnene fra tidlig alder, som at fedre og mødre skal ha like rettigheter til å yte omsorg for sine barn og være gode tilstedeværende rollemodeller fra fødselen av for å stimulere til gjensidig respekt og forståelse mellom kjønnene. 

EN BALANSERT SKOLEHVERDAG TILPASSET BÅDE GUTTER OG JENTERS BEHOV.

  • Balanse vil jobbe for en skole der gutter ikke faller utenfor i samme grad som i dag. Gutter sakker i dag stadig mer akterut i skolen, til tross for Opplæringslovens krav om tilpasset læring for alle,  og jenter gjør det bedre på skolen i alle fag unntatt kroppsøving.
  • Balanse vil ha fokus på å synliggjøre at gutter er overrepresentert på negative statistikker over dårlige skoleprestasjoner, skolefrafall, vold, rusmisbruk, kriminalitet og selvmord og fremme forslag til arbeid som kan finne årsaker til dette og redusere den negative statistikken for å unngå det vi mener er en kommende  «Guttekrise» under utvikling med negative konsekvenser for både gutter, kvinner og samfunnet.
  • Balanse vil jobbe for en mer balansert skolehverdag enn i dag der gutter i mindre grad enn jenter identifiserer seg med verdiene som kommer til uttrykk gjennom alle år med skolegang
    • «Feminiseringen av skolen og andre institusjoner gjør maskulinitet til et taperprosjekt. Guttene lærer tidlig at jenter både er bedre og gjør det bedre, med «tillært evneløshet» som resultat. Menn gir seg i tide.» (Tidl. Kunnskapsminister Gudmund Hernes i «Observasjoner i norsk offentlighet» Dreyer forlag 2021.)

SKJEVHETENE I HØYERE UTDANNING MÅ REDUSERES.

Menn er i mindretall i høyere utdanning generelt (39%), og spesielt på studier som kvalifiserer til kjønnssensitive yrker knyttet til barn og unges oppvekst. På tross av dette er de fleste likestillingstiltak fortsatt rettet mot å øke kvinneandelen, ikke andelen menn.

  • Balanse ønsker å endre holdninger som f.eks. kom til uttrykk fra tidligere Utdanningsminister Tora Aasland (2010). Aasland møtte kritikken mot den økende kvinneovervekten med at: «Dette er en ønsket utvikling, og en viktig del av likestillingsprosessen. Kjønnspoeng for menn er uaktuelt».
  • Favoriseringen av kvinner i høyere utdanning og mangelen på rekrutteringstiltak for menn på kvinnedominerte studier har ført til økt kjønnsubalanse i en rekke sentrale yrker og stillinger i samfunnet med uheldige konsekvenser for menn og samfunn i generasjoner fremover. Utdanningsgapet er større i Norge enn i de fleste land i den vestlige verden.

ET ARBEIDSLIV I BALANSE.

  • Kvinner er i større flertall i offentlig sektor (70%) enn menn i privat sektor (64%), og kvinnedominansen er økende, både blant ansatte og ledere. Likevel er fokus og tiltak i den offentlige likestillingspolitikken på å øke kvinneandelen i privat sektor, særlig på ledernivå, og ikke på å bedre kjønnsbalansen i offentlig sektor.
  • I statlige etater, råd, tilsyn, selskaper og virksomheter skiftes mannlige ledere ut med kvinnelige i relativt høyt tempo. Det samme skjer på redaktørnivå i større nasjonale aviser/medier, og delvis i kultursektoren.
  • På mange arbeidsplasser danner kvinnelige ledere og ansatte egne organiserte kvinnenettverk for å ivareta kvinners interesser på arbeidsplassen og i virksomheten, i forståelse med ledelsen. Gründeren Kristin Bjerke er negativ til dette i Dagens Næringsliv 28.07.20: «Jeg er imot organiserte kvinnenettverk på arbeidsplassen. Det er en fundamental motsetning til likestilling. I alle fall når menn ikke får delta».

MENN ER OVERREPRESENTERT NEGATIVT PÅ EN REKKE OMRÅDER INNEN HELSE.

  • Balanse vil jobbe for et større fokus på områder innen helse der menn kommer dårligst ut. Etter fire offentlige utredninger om kvinnehelse venter vi fortsatt på en offentlig utredning om menns helse.
  • Balanse ønsker større fokus på den store andelen menn som tar sitt eget liv. Tre fjerdedeler av alle som tar sitt eget liv er menn ihht FHI. Regjeringen har gått ut med nullvisjon for selvmord, men midlene for å se på årsakene hos den største gruppen som tar livet sitt glimrer med sitt fravær.
  • Menn lever i gjennomsnitt ca. 5 år kortere enn kvinner, og har ca. 3,5 år kortere forventet  levealder. Flere menn enn kvinner dør av kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker og selvmord.
  • Flere menn dør av prostatakreft enn det dør kvinner av brystkreft.  Likevel bevilges det tre ganger så store forskningsmidler til brystkreft som til prostatakreft.  I perioden 2018-22 bevilget forskningsrådet 940 mill. kr. til 79 pågående kvinnehelseprosjekter.
  • Mange menn sliter psykisk etter samlivsbrudd, spesielt som en følge av samværsabotasje og farsfiendtliggjøring. Psykisk vold og falske anklager rammer oftere menn enn kvinner. Det er flest menn som får de tyngste og mest langvarige psykiatriske diagnosene. 90 % av alle som dømmes til tvungent psykisk helsevern er menn.

REDUSERE KJØNNSUBALANSE I LIKESTILLINGSAPPARATET

  • Balanse ønsker større fokus på effektive tiltak for rekrutering av flere menn i kvinnedominerte yrker.
  • Kjønnsubalansen i det nasjonale likestillingsapparatet er en av de dårligste i landet. Kvinnedominansen er nesten total: 100 % i Forskningsrådets kjønnsforskning-formidling Kilden, ca. 90 % blant kjønnsforskerne, ca. 80 % blant de ansatte i likestillingssentrene, og nærmere 70 % i Likestillingsdepartementet, Likestillingsdirektoratet (Bufdir) og hos Likestillingsombudet. Det gjøres ikke seriøse forsøk på effektive tiltak for å rekruttere flere menn.
  • Kvinneperspektivet som ledende i utarbeidelsen av faktagrunnlaget som likestillingspolitikken bygger på, og tolkningen av dette, mener flere i stadig større grad at har ført til en kritisk undervurdering og underrapportering av gutter, menn og fedres livs- og likestillingsutfordringer.  Dette har resultert i en ny form for kjønnsdiskriminering som må rettes opp. 

TO MANNSUTREDINGER HAR SÅ LANGT HAVNET I SKUFFEN. BALANSE VIL JOBBE FOR AT MANNSUTVALGETS INNSTILLING IKKE LIDER SAMME SKJEBNE.

Mannsutvalget har i sin innstilling i NOU 2024:8: «Likestillingens neste steg» beskrevet og drøftet en stor del av diskrimineringen av gutter og menn som beskrives over, men ikke alle deler av den, og ikke like klart og konkret. Utvalget skriver i sammendraget bl.a. at:

«Gutter og menn ikke har vært godt nok inkludert og ivaretatt i utformingen av likestillingspolitikken og i den offentlige debatten. Mange gutter og menn opplever ikke at likestilling handler om dem, eller er til for dem. «Menn som kommer dårlig ut har ikke blitt inkludert i likestillingspolitikkens nedslagsfelt.» «På flere områder stiller gutter og menn som svakere enn jenter og kvinner». «Mannsutvalget mener likestillingens neste steg bør være å inkludere gutter og menns utfordringer i større grad enn i dag». «Større oppmerksomhet om gutter og menns likestillingsutfordringer vil styrke likestillingspolitikken, ikke svekke den».

Verken Mannsrolleutvalget (1991) eller Mannspanelets (2007) innstillinger fikk vesentlig innflytelse på den kvinnefokuserte likestillingspolitikken, med unntak om Mannsrolleutvalgets forslag om delt foreldrepermisjon med en egen kvote for fedre. Til det var motstanden fra kvinneorganisasjonene for stor (og engasjementet fra menn for liten). Som høringsuttalelsene til NOU 2024:8. viser, er motstanden fra kvinneorganisasjonene fremdeles sterk mot å likestille menn og kvinner i likestillingspolitikken, -loven og -forvaltningen. Det er behov for en likestillingsorganisasjon som arbeider for at ikke også Mannsutvalgets innstilling skal havne i skuffen og den UBALANSERTE likestillingspolitikken fortsette som før.
Denne likestillingsorganisasjonen er BALANSE: Likestilling for gutter og menn.