likestillingslovens-kjonnsfavorisering-ulikestiller-kjønn

«Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling»

Forsvarerne av dette peker typisk på hvordan kvinner har særegne utfordringer, at vi enda ikke har oppnådd full likestilling. Kvinner har fortsatt lavere inntekt enn menn, og kvinner er spesielt utsatt for noen typer vold, sies det. Helt med rette. At en endret lov vil svekke kvinners diskrimineringsvern påstås også.

Fra forsvarerne av dagens likestillingslov mangler det ikke på anerkjennelse av at gutter og menn også har særskilte utfordringer. På tross av at det er lik lønn for likt arbeid tjener menn mer fordi de er mer borte fra familien, jobber mer, farligere og har mindre arbeidssikkerhet. De er mer utsatt for vold generelt og ender mange ganger så ofte i fengsel. En ung mann gjør det typisk dårligere enn venninnen i klassen, han vil få lavere karakter og det er større sjanse for at han ikke fullfører skolegangen. Det er tre ganger større sjanse for at han vil ta sitt eget liv, og han må forvente å leve flere år kortere enn klassevenninnen. Om han får barn, som er mindre sannsynlig for ham enn for henne, så er sjansene for at han får hovedomsorgen i forbindelse med et brudd mye lavere enn det er for henne.

Et annet forsvar av dagens likestillingslov, utover kvinners særegne utfordringer, er at loven har fungert fint, og kun er av symbolsk karakter. Loven er for både kvinner og menn, og ikke problematisk, sies det. Dette påstås samtidig som at andre viser til at loven er en «sentral tolkningsfaktor ved rettsanvendelsen, særlig når det gjelder lovligheten av positive særtiltak», som Likestillings- og diskrimineringsombudet skrev i høringen til en foreslått kjønnsnøytral lov i 2016.

Denne usikkerheten er ikke noe nytt. I 2017 konkluderte barne- og likestillingsminister Solveig Horne at kjønnspoeng til menn var ulovlig og at Kunnskapsdepartementet hadde tolket dette feil i over ti år. Året etter ble likestillings- og diskrimineringsloven endret slik at det ble mulig å gi kjønnspoeng til begge kjønn. Selve formålsparagrafen, som var kjernen til denne første feiltolkningen som var akseptert i åresvis, ble ikke endret til en kjønnsnøytral formulering. Det har Danmark og Sverige gjort. Ifølge forsvarerne av dagens kvinnefokuserte lov, både dem som mener loven er sentral for likestillingstiltak og dem som mener den kun er symbolsk, kan nabolandene våre være i konflikt med FNs kvinnekonvensjon. Det fremstår lite trolig.

En kjønnsnøytral Likestillingslovens uten favorisering

Det at likestillingsloven er et viktig og nødvendig verktøy og derfor ikke bør endres, samtidig som loven er kjønnsnøytral i praksis og derfor ikke trengs å endres, fremmes samtidig i diskusjonen rundt en kjønnsnøytral likestillingslov. Begge deler kan umulig stemme samtidig.

De som mener at en endring av formålsparagrafen ikke er nødvendig har som sitt beste argument at ressursbruken for å endre loven ikke er verdt det – på tross av hvor omdiskutert loven er og hvor usikre tolkningene har vært, ikke minst i forvaltningen.

Vi mener at likestillingsloven sin formålsparagraf betyr noe og at likestillingsloven er et hinder for å iverksette tiltak for å hjelpe gutter og menn og deres særegne utfordringer. Deres likestillingsutfordringer er heller ikke løst. Derfor bør loven endres slik at den sikter å bedre både kvinner og menns stilling og blir eksplisitt kjønnsnøytral slik den er i våre naboland.