Hvordan står det til med Mannsdagen i media egentlig?
Ikke så veldig bra tydeligvis, men ikke helt uten lysglimt heller, og definitivt bedre en tidligere år.
Mannsdagen er 19 november for de som ikke visste det, og ifølge VG.NO sitt barometer ikke den store festdagen.
hans-petter-sjoeli-gratulerer-med-dagen-menn
VG Gratulerer med dagen Mann av Hans Petter Sjoeli diskuterer Mannsdagen, ikke for å «disse» Mannsdagen sier han, men han gjør jo langt på vei det, disser mannsdagen altså. Men et innlegg er det nå uansett.
bit-tenna-sammen-har-en-mork-bakside
Avisa Oslo med debattinnlegg av Øystein Gjermshusengen:
«Bit tenna sammen» har en mørk bakside
Starter med: Den internasjonale mannsdagen går ubemerket forbi, som en fotnote i kalenderen. Det er ikke en dag for å konkurrere med kvinnedagen, men for å sette lys på noe som altfor ofte blir oversett.
debatt-om-maskulinitet-la-unge-menn-drømme
VG har også to sterke leserinnlegg
La unge menn drømme Av Sander Lier Sørlien, Lærerstudent. Og:
Kjære mann, snakk om det! Av Mohammed Mousa i Unge Høyre
likestillingens-backlash-er-kommet
Aftenpostens Likestillingens backlash? Av Synnøve Vereide Trampe.
Starter med: Noen ler av «Mannsdagen». Det understreker bare behovet.
Dessverre bak betalingsmur.
Endel innlegg er blitt delt på Facebook, Espen Goffeng og Kjetil Rolness for å nevne frem to.
Men den teksten vi har lyst til å dele fra Mannsdagen på Facebook ble skrevet på en annen personlig konto.
Gjengitt med tillatelse av Vibeke K. Ottesen
Det er Mannsdagen i dag! Den er forholdsvis ny og ikke helt definert enda: er det en feiring, en kampdag, viktig eller tull? Uansett: som drapsforsker har jeg noen ord, noen tanker og en tekst jeg vil dele på denne dagen.
Helt siden det ble kjent at jeg hadde begynt å forske på drap i 2008, har jeg fått spørsmål fra journalister om hva jeg tenker om antall kvinner som blir drept – aldri om antallet menn. De får aldri svaret de forventer ut i fra den offentlige diskursen om drap:
For meg, som drapsforsker, er det ikke verre når en kvinne blir drept enn en mann. Og det er ikke bedre at en mann blir drept enn en kvinne. Jeg legger ikke ulike verdier i de to kjønn.
Men hvorfor er det slik, at den offentlige diksursen er slik at de to kjønn vektes ulikt som drapsofre? Hvorfor blir det større reaksjon på kvinnelige ofre enn mannlige? Hvorfor vil det ikke anerkjennes som en gladsak, at grunnen til at det er så jevnt mellom kjønnene blant drapsofre i Norge er at det er forholdsvis og historisk få menn blir drept i Norge i forhold til andre land – at det er tryggere for menn her enn i andre land. At Norge ikke nødvendigvis blir et bedre land av at mange flere menn enn kvinner blir drept?
Klart også dette, denne diskursen og ulikt vekting av verdien av menneskeliv, kan belyses av å se på både vår evolusjonære historie, kvinner og menns fysiologiske roller i reproduksjon, stereotyper og bias i våre menneskelige sosiale vurderinger.
Her er teksten jeg skulle skrevet om dette for over ti år siden, minst. Men som noen andre skrev og fikk publisert i tide for årets Mannsdagen! Så da kan jeg, i det minste, dele med dere:
A feminine advantage in the domain of harm: a review and path forward
Balanse ønsker alle til lykke med Mannsdagen!
Les også:
Be First to Comment